UFC 285 Paths to Victory: Hvordan Jon Jones og Ciryl Gane kan kreve ledig tungvektstittel

Jon Jones, Daniel Cormier

På lørdag, Jon Jones gjør endelig overgangen til tungvekt når han møter Ciryl Gane for den ledige tittelen kl UFC 285. Det er Jones første kamp på tre år, og hans første i denne nye divisjonen, og det er mange spørsmål. Hva vil hans syn på tungvekt være? Vil permitteringen skade ham? Kan Gane ta gull i sitt andre forsøk?

Innsatsene er enorme, så la oss ta en titt på hva hver mann trenger å gjøre for å vinne denne markeringskampen og til slutt hva som vil skje på lørdag kveld.


Jon Jones, Daniel Cormier

Esther Lin, MMA Fighting

Veier til seier for Jon Jones

Hvis jeg konstruerte en spilleplan for Jones, ville den bestå av tre hovedpilarer: clinch-arbeid, nedtak og spark.

På det første: Jones er utvilsomt den beste clinch-fighteren noensinne i MMA-historien. Han er en terror for enhver nærkamp på grunn av variasjonen av angrepene hans og mengden innflytelse han skaper. Jones er en mester i chokes, albuer, spinn, albuer, takedowns og tie-ups. Han vil gjøre klokt i å returnere til de mot Gane som har invitert Ngannou inn i clinchen.

Jones uttalte mange ganger at Gane viste svakhet i bryting og grappling. Ngannou er atletisk og muskuløs, men han er ikke kjent for sine takedowns. Han var i stand til, selv med et knekt kne, å plassere Gane på gulvet. Jones er ikke en så god offensiv bryter som mange tror han er, men han er fortsatt mye bedre enn Ngannou i det riket, og enda viktigere, han er en vesentlig farligere griper i toppposisjonen. Hvis Jones kan score takedowns, kommer Gane til å slite med å komme seg ut under ham, og albuene Jones kan skape fra den plassen er game changers.

Også, som nevnt ovenfor, kommer Jones’ beste sjanse til å score nedtak fra å lage clincher. Men han skal også være klar til å ta spark og kjøre på dem. Jones er en god kicker, Gane sparker ofte, men Jones har også bevist sin evne til å fange spark fra motstandere. Jones har til og med ikke alltid tatt ned motstanderen.

Til slutt, spark. Fordi begge menn er ivrige etter å kjempe, vil denne kampen trolig være på lang avstand. Gane har den karate-aktige stilen, der han holder hendene lavt og spretter rundt, og sparker av gårde med spark og kontringer etter hvert som de blir tilgjengelige. Jones burde på sin side stole på sitt favorittslagvåpen, det skrå sparket, for å hindre Ganes bevegelser og holde tritt på avstand.


TOPSHOT-MMA-UFC-FRA-AUS-GANE-TUIVASA

Foto av JULIEN DE ROSA/AFP via Getty Images

Veier til seier for Ciryl Gane

I de enkleste vilkårene vil Gane tjene på om han kan få kampen til å se mer ut som den han hadde med Alexander Volkov.

På et grunnleggende nivå kan ikke Gane konkurrere med Jones i grappling-fasene. Jones har flere triks enn Gane, men Jones er mye farligere. Gane vil bare overleve hvis Jones går i gulvet. Gane må sørge for at den ikke gjør dette. Det er bra at kampstilen hans fungerer bra til dette formålet.

Selv om det er en idé om at Jones kan være den raskere mannen gitt at han kommer opp fra lett tungvekt, virker det usannsynlig basert på det vi har sett. Selv om det er vanlig å fortelle, beveger Gane seg som en mellomvekt. Denne bevegelsen er nøkkelen til å holde Jones unna å støtte Jones til gjerdet.

Sammen med den bevegelsen må Gane støtte seg på sparkespillet sitt. Thiago Santos har stor suksess med lave spark på Jones til han rev begge knærne i filler, og Gane er en mye bedre kicker enn Santos. Lave spark, spesielt leggsparket, vil bremse Jones ned og tjene som en jevn måte å score poeng uten å sette deg selv i fare.

Ganes viktigste ferdighet er hans evne til å kaste mange forskjellige boksekombinasjoner. På tross av alle sine mange ferdigheter, er ikke Jones en stor defensiv bokser. Han ser sjelden for å motarbeide innsiden, i stedet prøver han å skille seg og skape plass igjen, hvor han kan stole på rekkevidden sin. Jones ble hemmet av Dominick Reyes ‘evne til å gå inn og manipulere multipler. Reyes begynte endelig å bremse under mesterskapsrundene.

Til slutt burde Gane virkelig komme seg ned for å avfyre ​​noen gode skudd tidlig. Gane er ikke en knockout-artist, i stor grad fordi han ikke prøver å være det. Gane er fornøyd med å score på motstanderne og la mulighetene presentere seg. Mot Jones vil disse mulighetene være få og langt mellom, da han legger en premie på å ikke eksponere seg selv. Som et resultat må Gane kaste med mer autoritet når tiden kommer, både som en måte å skille seg ut for dommerne og som en måte å beholde frykten i Jones. Jones mistet nesten tittelen som Thiago Santos knefri Thiago Santos-mester fordi han nektet å innrømme muligheten for at Santos ville lande et stort skudd på Jones. Gane må introdusere den samme frykten eller risikere at Jones kjører over ham.


X-faktorer

Alt. Hele kampen er en X-faktor.

Sannheten er at ingen vet hva (Mike!) Pokker vi er i ferd med å være vitne til. Jones har ikke kjempet på tre år, og han har ikke sett bra ut på nesten fem. Jones hevder at hans dårlige prestasjoner skyldes mangel på motivasjon. Men kan vi virkelig tro det? Kanskje var det at divisjonen og Father Time tok igjen Jones. Det er det som skjer når du er på toppen i nesten et tiår, tross alt.

Permitteringen er kanskje ikke engang det største spørsmålstegnet for denne kampen. Hvis dette var Jones som kom tilbake på 205 for å kjempe mot Jamahal Hill, kunne vi følt oss litt mer trygge på det vi er i ferd med å se. Men i stedet rykker han opp en vektklasse, og når sant skal sies, slår han ikke sokkene av noen. Hvordan vil Jones bære denne ekstra vekten i buret? Vil han ha mer makt? Kommer han til å miste farten? (Dette virker sannsynlig basert på noen treningsopptak). Hvor viktig vil det være for suksessen hans mot Gane? Det er umulig å vite og vil ikke gjøre det før på lørdag. Dette er en del av grunnen til at denne kampen er så fascinerende.


Forutsigelse

Det er vanskelig å forutsi hvordan kampen vil bli, som jeg sa i X-Factors-delen. Jones kan nærme seg det på mange måter og Gane tar noen tvilsomme valg i buret. For å være ærlig, står vi sannsynligvis i en vanskelig kamp. Jeg kan se begge mennene stirre på hverandre i lange perioder fra fem fot. Jeg tror Jones er den beste fighteren. Jones vil være den mest merkbare (dvs. jord og pund, spinnende albuer, osv…) og så det burde være nok til å få nikk på dommernes kort.

Jon Jones def. Ciryl Gane etter delt avgjørelse (48-47, 47-48, 48-47)

Rating