«Jeg er et produkt av Sovjetunionen.» Bivols intervju om Beterbiev med mer

Verdensmester i følge WBA Super lett tungvekt (opptil 79,4 kg) russiske Dmitry Bivol (21-0, 11 KO) ga
pressekonferanse for lokale medier.

På arrangementet snakket «supermesteren» om sin opprinnelse, sin holdning til tidlig fullføring av kamper, sine følelser om ikke fullstendig fullført arbeid i ringen, om tapte kraftslag, om kvalitetene til Artur Beterbiev (18-0, 18) KO) og ønsket om å fortsette å utvikle boksing etter slutten av proffkarrieren.

– Dim, forskjellige folk kaller deg ofte for sin egen. I Russland, i Kirgisistan, i Moldova. Har du i løpet av det siste året hørt oftere at du blir kalt din egen et annet sted? Og for deg selv, hvilke land, hvilke mennesker, hva anser du som ditt eget?

– Faktisk har dette spørsmålet vært med meg siden barndommen. Hvem er jeg? Hvem tilhører jeg mest? Jeg ble født i Kirgisistan. Jeg har koreansk, moldovisk blod. Jeg snakker bare russisk, jeg har bodd i St. Petersburg siden jeg var 11 år gammel. Som et resultat innså jeg på et tidspunkt at jeg var et tydelig eksempel på en mann fra Sovjetunionen. Jeg er et produkt av Sovjetunionen, da alle republikkene var samlet, var det foreldrene mine som møttes i Russland, og jeg ble født i Kirgisistan. Jeg er et produkt fra Sovjetunionen. Ja, det hendte at alt falt fra hverandre og da kom et slikt spørsmål til meg. Jeg tilhører alle – til Kirgisistan, og til Russland, og til Moldova, og til Korea, selv om jeg aldri har vært der. Det renner imidlertid koreansk blod i meg.

– Du sa at idolene dine er Roy Jones og Mike Tyson. Fortell meg, har du lyst og intensjon om å ta enda flere kamper foran skjema?

– Mine idoler i barndommen – ja. Nå er idolet mitt… Jeg elsker virkelig kampene til Sugar Ray Leonard. Jeg ser dem fortsatt før kamper, det skjer. Når det gjelder knockouts, er det selvfølgelig alltid et ønske om å avslutte kamper tidligere enn mulig. Men jeg er en av dem som går inn i ringen … Jeg skjønner tydeligvis rolig hvor jeg er. Jeg forstår tydelig hva jeg gjør. Jeg liker det mest, for å være ærlig. Når jeg er i ringen, når jeg bokser, blir jeg virkelig høy. Det er øyeblikk når du ser at motstanderen er i en ubehagelig posisjon, du må ta risiko, mer, mer, risiko, risiko – så kan du oppnå dette. Et sted, kanskje, slipper jeg rivalene mine, jeg tar ingen risiko. Ja, jeg har en slik oppgave – å gå inn i ringen med krok eller med skurk for å «slå av» en person – det har jeg ikke. Jeg har mer å glede meg over prosessen i ringen, for å sette motstanderen min i en så ubehagelig posisjon at han bare vil at denne kampen skal ta slutt, at han bare vil komme seg ut av ringen og si: «Jeg kan ikke , jeg er lei av ham nok for meg.» Jeg får glede av dette når motstanderens blikk endres, når han er i så ubehagelige posisjoner. Det er slik jeg elsker det. Når han slår og bommer. Når han vil gjøre noe, men han kan ikke. Når han ikke forventer og plutselig blir truffet i hodet. Jeg liker dette her.

– Du har aldri tapt. Dette er flott. Men har du spenning – «kan jeg virkelig tape i dag?» Eller er slike opplevelser for de som trener lite, og dette handler ikke om deg i det hele tatt?

– Dette er erfaringene jeg kan miste, for å være ærlig, jeg ikke har. Jeg har følelser av at jeg ikke vil klare det jeg må. Her er det. Det vil si at jeg trener, trener, jeg må gjøre det i ringen. Og jeg har uro: «Kanskje det ikke vil fungere, eller kanskje jeg ikke har nok styrke til dette?» Men likevel begynner du å sette deg opp. Og det forteller deg at du i prinsippet løp alt du måtte løpe, du sparte alle sparringøktene du måtte, sparringspartnerne dine var ikke verre enn motstanderen. Du har fullført alle oppgavene og du må være trygg på deg selv, og du må fullføre alle oppgavene som du har satt deg selv, alle oppgavene. Ikke løft opp hånden – slike tanker dukker ikke opp spesielt. Mer slike – «du vet aldri hva jeg gjorde det jeg måtte?» Det er dette som skremmer meg.

– Var det minst én gang i livet ditt da du var nær en knockout? Kanskje sparring eller er det en slags kamp der dette ikke ble lagt merke til? Ble lyset slått av?

– Vel, rett, slik at lyset slo seg av – pah, pah, pah, dette var ikke det. Det var alvorlige tapte slag, ja. Jeg vet ikke om det er mulig å føle at du er i ferd med å bli slått ut. Selvfølgelig ble det tapte slag, både i sparring og i kamper. Men, rett, å slå av lyset – dette var ikke.

• «Jeg snuste ikke Charlos røyk.» Intervju med Dmitry Bivol

– Fra hvem fløy den mektigste inn?

– Sannsynligvis, med Smith fløy inn så bra. Og det er interessant at jeg så dette slaget, jeg dro og så det. Og så fløy den som en hammer ned i en stekepanne.

– Det viser seg at hvis du ikke hadde sett det, så hadde det mest sannsynlig blitt en knockout?

– Selvfølgelig. Hvis du ikke ser slaget, og enda mer det er sterkt, så som skjebnens slag, hvis du ikke ser dem, så er de mest …

– De sier om Beterbiev at han rett og slett er en utrolig kraft. Han beseiret dem alle på knockout. Hva synes du om kraften til Beterbiev? Er det fortsatt en myte, eller kan det virkelig være en person som vil rasere alle som møter ham?

– Han har et veldig sterkt spark. Han har virkelig en ikke-standard fysisk styrke. Men det er derfor jeg elsker boksing, hvorfor jeg elsker denne sporten – for dette er ikke friidrett, hvor du er raskere, mer utholdende. Eller vektstang, hvor du må være teknisk og sterk. Det vil si at dette er boksing, alle egenskapene skal være her. Du må være smart, du må være rask, du må være tøff, du må være sterk. Og denne kombinasjonen av kvaliteter er forskjellig for hver bokser. Noen dominerer. Den samme Beterbiev er dominert av slagkraften hans. Men vanligvis, hvis en ting vinner sterkt, hvilke andre poeng kan du ha litt lavere. Derfor trenger du bare å se etter disse øyeblikkene. Hva som råder – å fokusere på dette, hva som er verre for deg – ta også i betraktning. Dette er helt normalt.

***

– Jeg ønsker selvfølgelig å bli i boksingen etter karrieren. Jeg vil på en eller annen måte utvikle denne sporten. Jeg vil veldig gjerne se boksing utvikle seg bedre i Kirgisistan. Min venn, som jeg trente med, han er nå en æret trener for Kirgisistan. Og jeg kjenner disse problemene fra innsiden. I utgangspunktet er selvfølgelig disse problemene først og fremst økonomiske, og for det andre organisatoriske. Jeg ser mange talentfulle gutter, og selvfølgelig vil jeg gjerne støtte dem på en eller annen måte. Jeg vil gjerne være en slags nyttig person i utviklingen av boksing og videre, etter min karriere. Fordi jeg kjenner dette kjøkkenet hele livet, gikk jeg fra amatører til profesjonelle. Jeg har noen erfaringer som jeg gjerne vil dele på en eller annen måte. Sannsynligvis vil jeg trenge de rette folkene til dette, for det er mange slike mennesker som har mye erfaring. Du må være omgitt av de rette menneskene som kan trekke ut og dele denne opplevelsen fra deg på riktig måte.

I mellomtiden ønsket Munguya å kjempe mot Bivol.